Det var klart at vi måtte begynne med et tegnspråk som utgangspunkt. Mandatet fra Utdanningsdepartementet (KUF) sa at vi kunne velge ett fremmedtegnspråk. Dette p.g.a. økonomiske hensyn i forhold til utvikling av læremidler. Vi valgte engelsk tegnspråk: BSL. (British Sign Language).

Hvorfor BSL og ikke ASL(Amerikansk tegnspråk)?
Vi valgte BSL av pedagogiske, geografisk, kulturelle og økonomiske grunner. Avgjørelsen var ikke politisk, og heller ikke basert på behovene til voksne døve i dag. Det var en avgjørelse basert på de pedagogiske behovene til døve barn i dag.

Det pedagogiske grunnlaget for hele læreplanen er at elevene skal kunne bruke språket de har tilegnet seg til reell kommunikasjon.. Spørsmålet er; hvordan kan vi gjøre det mulig? Vi må ha direkte kontakt med døvemiljøet i utlandet. Det er Forsket på fremmedspråk undervisning av hørende elever. Forskningen viser at det er gjennom praktisk bruk av språk i naturlige kommunikasjonssituasjoner at elevene lærer best og lærer mest. (Asher 1972).

Geografisk er Storbritannia og det engelske døvemiljøet lettere tilgjengelig enn den amerikanske. Å kunne opprette og ha jevnlig kontakt med et døvemiljø er praktisk mulig ved hjelp av bl.a. Internett, billedtelefon og e-post om de bor i Storbritannia eller USA. Men å kunne besøke de personene man har hatt kontakt med er en viktig motivasjon for barnas læring. Døve elever bør kunne delta på "språkreiser" i likhet med hørende barn. Men dette har selvsagt økonomiske konsekvenser. Gjennom bruk av EU midler kan vi realisere disse planene i forhold til Storbritannia. Vi er ikke avhengig av at elevene eller skolene skal skaffe alle midlene på egen hånd, eller be om hjelp fra vedledighetsorganisasjoner, for at elevene og lærere kan reise og oppleve språket (BSL) i sin naturlig kontekst. Da er det ikke bare de norske elevene som skal kunne reise, men også de engelske. Eventuelt også elever fra andre land .

Forskning gjort av den døve forsker Paddy Ladd sammenlignet de kulturelle verdiene av det amerikanske og europeiske døvesamfunnet. Ladd viser til at de amerikanske "ressurssterke døve" har overtatt verdiene til det hørende samfunnet. Ressurssterke døve har vært integrert enkeltvis. De ønsker høy utdanning, et god betalt arbeid eller profesjon med høy status. De forlater døvemiljøet og arbeider ikke lenger for døvesaken. De som blir "sittende igjen" er de ressurssvake døve.

I det europeiske døvesamfunnet derimot, gir det fremdeles høystatus å arbeide og kjempe for døvesaken. Det er grunn til å tro at verdiene i det norske døvemiljøet ligger nærmere de europeiske enn de amerikanske verdiene. Ladd mener at europeiske døve skal sette pris på og ta vare på og utvikle sin europeisk kultur. Ikke importere den amerikanske fordi man synes den virker mer "glamorøst".

Bristol Universitet driver et forskningsprosjekt som studerer kommunikasjon mellom døve fra forskjellige land over lang tid. I 1995 fant forskningen ikke bevis for at ASL er "det internasjonale tegnspråket" som døve bruker på internasjonale samlinger, slik mange hevder. (The Creation of an International Deaf Community and Sign Language. L. Allsop. 1995) Forskningen viste at når døve fra forskjellige land møtes bruker de noen internasjonale tegn hvis de kjenner til dem, tegn som man blir enige om under samtalen, en rik grammatikk, bokstavering, naturlige gester og mim. En bruker også lengre tid til å kommunisere fordi en må kontrollere at en blir forstått underveis. Det som kalles "internasjonalt tegnspråk” (Gestuno) er i virkelighet ikke å betegne som et språk. Forskningsprosjektet er ikke avsluttet. Døve som ikke kjenner hverandres tegnspråk har vansker med å forstå hverandre, selv om de fleste er enige om at man kan kommunisere om relative, overfladiske emner. (R. Battison og I.J.King)

Om ASL blir "et verdensspråk for døve" kan bare framtiden svare på. Læreplanen gir muligheter for elevene til å velge å fordype seg i BSL, ASL eller engelsk på ungdomsskole trinnet. (Se planen, Fordypning engelsk for døve L97)

Det er vanlig å tro at den eneste plassen å studere i utlandet for døve er Gallaudet Universitet i USA. Norske døve har bare så vidt begynt å utforske utdanningsmuligheter i bl.a. Storbritannia, Australia og New Zealand. Disse land har BSL eller BSL-relaterte tegnspråk og harutdanningsprogrammer for døve på alle utdanningsnivåer. F eks har Derby College i Storbritannia planer om å utvikle forberedelseskurs i engelsk og BSL for europeiske døve som ønsker å ta en universitetsutdanning i Storbritannia.

Noen tviler på om døve elever vil klare å holde to tegnspråk adskilt. I sin artikkel "Cross-cultural communication with foreign signers: Fact and fancy", sier R. Battison og I.J.Jordan: "Døve holder språk adskilt selv om det oppstår en veldig blanding av språk og stil når døve kommer i kontakt med døve utlendinger". (egen oversettelse). Det finnes flere eksempler på døve som kan flere tegnspråk og skriftspråk.

Å lære et fremmed skriftspråk eller tegnspråk utelukker ikke for å kunne lære flere. Det er bare et første skritt. Kunnskap om språk som elevene erverver gjennom å arbeide med engelsk for døve skal kunne overføres til, utnyttes i og styrke andre læringssituasjoner.

Internasjonalisering av døvemiljøene må være positivt, vel? Å kunne forstå hverandres språk og kulturgir gevinst ikke bare for den enkelte men også for fellesskapet.

ASL - fordeler og ulemper, fra Døvebladet i Danmark
Brevveksling mellom Pat og Rune om BSL/ASL
Intervju med Pat i Haugesund avis