November 2002:
1. brev fra Pat
Den døve forskeren, Paddy Ladd, sier at Europeiske døve må være stolt av sin
europeisk døvekultur og ta vare på den. Den er verdt å ta vare på også. Synd at ikke Norge
ble medlem i EU. Da hadde vi hatt mer kontakt med
naboene våre. Nå har vi flere døve studenter som studerer i Storbritannia
i hvertfall. Kanskje når Norsk døvemiljø oppdager at det finnes store
utdanningsmuligheter og kulturelle muligheter innenfor Europa (og
Australia) vil de ta opp kampen for å forbedre vilkår for Europeiske døve
og utvikle den europeiske døve kulturen.
Hovedsaken for meg, er at undervisningsopplegget er levedyktig, og at døve
barn får oppleve at det finnes andre tegnspråk og andre døve ut i verden
som de kan kommunisere med. Et hovedpoeng er at barna få brukt det de
lærer.
Økonomisksett, hadde vi ikke hatt muligheter for å finansiere og sende 50
norske lærere til USA for å oppleve Amerikansk døvekultur og lære litt
ASL. Det har vi kunne gjøre innenfor Europa. Vi har også kunne bruke
forelesere fra universitetene i England, her i Norge. Noen skoler har reiste på
språkreise med sine elever til England og besøkt døveskoler der
borte, med glimrende resultater i både BSL og engelsk. Alt dette har vi
klart gjennom å bruke EUmidler.
Planen L97 gir muligheter for elevene å oppleve ASL på ungdomstrinnet og
nå også på videregående skole. Så det er egentlig opp til elevene og
lærerne å utnytte de mulighetene som finnes.
Da L97 var til høring var det nesten ingen som kommenterte noe og ingen
som hadde noen vettug argument om hvilke tegnspråk det skulle velges -
ikke før etterpå!
De døve jeg har møtt i Europa, Asia og Australia sier at Amerikanere er
håpløs å prøve å kommunisere med - de forventer at alle skal ASL, og hvis
ikke du kan det gir de opp. Mens Europeiske døve er mye mer fleksible og
vil gjerne kommunisere på tvers av landegrensene. Det er noe interessante
forskning som pågår om kommunikasjon mellom døve fra ulike land. Bristol
universitet har holdt på med det i flere år nå. Det siste jeg hørte var at
"noe nytt" hadde begynt å skje - og det var ikke ALS som ble brukt i
internasjonale sammenhenger, slik som alle trodde. (??)
-----------------------
Svar fra Rune:
Hei Pat!
Takk for disse ytterligere argumentasjonene du her har kommet med. Det gir et
litt bedre bilde av helheten. Da må man nesten forvente at elevene virkelig
får tilbud om å reise til Storbritannia og få praktisert BSL, eller
engelskmenn kommer til Norge.
Vår datter har lært BSL og er blitt flink. Litt synd at hun ikke
har fått prøvd det ut i rette miljø (England).
Jeg har vært og besøkt mange land (i fjor telte jeg 44 land). Den første som
"snakket" BSL til meg etter alle disse landbesøkene, var min egen datter,
som kom rett fra BSL-timen her på døveskolen.
ASL brukes også i tidligere engelsk koloni i Afrika, i tillegg til lokale
tegnspråk. Og folkene derfra som kommer på døvekongresser etc. tar som regel i
bruk ASL. Jeg har også opplevd ASL brukt av europeiske døve, især de som har
hatt en eller annen tilknytning til internasjonale møtevirksomheter.
Har ellers vært i USA 3 ganger, og blitt litt vant til ASL. Sist sommer var vi
der også, i forbindelse med Deaf Way II. Min sønn deltok på internasjonal
ungdomsleir den uken, mens min datter var med på internasjonal barneleir. Både
instruktører og andre (90% av deltakerne var amerikanere) brukte ASL. Det tok
litt tid før Lena kom inn i ASL-verdenen.
Vi kommer nok til å støte på ASL-språk utallige ganger i tiden framover.
Det er muligens riktig som du sier, at ASL-døve har "problemer" med å gå over til å prate
"internasjonalt". Det har vi også opplevd, til og med i "engelsktalende land" (tidligere
engelske kolonier) i Afrika. Døve fra tidligere franske
kolonier er i grunnen lettere å prate med når man IKKE bruker ASL, mens ASL-døve
liksom låser seg fast til ASL, bevisst eller ubevisst. Kan det vel være fordi de
føler at ASL er noe hele verden "kan".
Jeg er fremdeles for at ASL blir benyttet i døveskolenes engelsk for døve.
I tillegg synes jeg ASL-tegnspråket er vakkert. Overvar to døvegudstjenester (på
ASL) i Afrika, og jeg kan ikke si hvor skjønt det var å se sangene deres.
Som sagt, jeg har ikke møtt noen døve som snakket BSL til meg etter 30 års
reise i ulike land (har ikke besøkt døveforeninger i England, så det er nok
derfor).
Rune
-------------------
2. brev:
Vi har helt forskjellige opplevelser da. Jeg har vært på to verdens
kongresser, begge i Australia og har reist en del i Asia, Sør-Amerika og
Europa. Jeg har vært i USA fire ganger, men ikke oppsøkt døvemiljøet der.
(Har ikke besøkt Afrika enda....) På mine reiser i Asia og Australia/New
Zealand har jeg fatt kjempe god kontakt med døvemiljøet med bruk av
BSL/NTS m.m. I New Zealand sa en døv, døv lærer at jeg kunne har undervist
på skolene der uten problemer. I Asia har det også gått bra, særlig i
Singapore. Det er interessent å merke seg at pga EU begynner flere
Europeiske land å tenke på fremmedspråksundervisning for døve bl.a.Hellas
og Østerikke. Russland bruker BSL på skolen sin i Moskva. Russerne traff
jeg i Bristol og i Australia og kommuniserte på BSL. Ungarn er også
interesserte i å begynne med BSL. (Kanskje de gamle kommuniststatene har
et problem med USA og ASL??)
Men hovedpoeng for meg er at ungene opplever et språk som de føler de kan
mestre og som motiverer dem til å fortsette og lære seg skriftspråket. Da
får de virkelig muligheter på utdanningsfronten. Om barna lærer BSL er vel
ingen hindring for å lære ASL eller hvilke som helst annet tegnspråk?
Håpet er at de får kunnskap om språklæring generellt som de kan ta med seg
videre i livet.
Planen åpne for mange muligheter. EØS avtalen gir også store muligheter
for at både lærere og elever kan reise og opplever språk i "sin naturlig
sammenheng." Å kontakte en døveskole og opprette en vennskaplig forhold ER
mulig (jeg har gjort det selv), slik at barna har noen å kommunisere med.
MEN alt er jo avhengig av de voksne (lærere og foreldrene) HVA elevene få
lov til å oppleve!
F eks i mars 2003 kommer det 3 studenter fra Bristol Universitet til
Norge. De skal være her i to uker og får innsikt i det norskesystemet og
døvemiljøet. De studerer BSL og døves kultur og historie. Det er folk som
skal arbeide innenfor døvesektoren (sosialarbeidere, tolk, lærere,
forskereosv.) VKS har fått forespørsel om de har lyst å ta imot en av
disse som de kan "utnytte" i undervisningen.... jeg vet ikke om de tar
imot tilbudet.
Ja, kanskje du bør ta deg en tur over Nordsjøen selv - det er ikke så dyrt
lenge. Hvis du noen gang tar båten fra Bergen til Newcastle kjenner jeg
en kjempe hyggelig familie der - han jobber for Granada TV og lager
døveprogrammer og hun jobber med alt mulig innenfor tegnspråk/døvesaker
osv. Døve barn har de også.
Hvis du vil at dine barn skal få ASL, kan du vel be VKS om de har
mujligheter for å lage et opplegg på ungdomstrinnet? Hvis ingen spørre, er
jeg redd for at ingenting skjer heller...
MVH
Pat var med og la grunnlaget for "Engelsk for døve" i forbindelse med L97.
Hun var også med og kom til den konklusjon at BSL er å foretrekke framfor ASL.
Her er litt fra e-post utveksling mellom Pat og Rune (eieren av hjemmesiden):
Pat