- Av Johnny Skorve - (Sakset fra "Tegn og Tale" nr. 8, 1960)
Igjen har Olaf Hassels ørneblikk og store tålmodighet båret frukter. I grålysningen mandag morgen mønstret han himmelen med en av sine kikkerter og ganske snart fant han en stjerne som han mente ikke å ha sett før. Etter å ha konferert med sitt stjernekart, var han sikker i sin sak; den hørte ikke hjemme der - følgelig måtte det være en ny stjerne, en såkalt nova. Den astronomiske union i København ble straks underrettet om oppdagelsen og herfra ble nyheten spredt til alle observatorier verden over. Neste morgen kunne professor Rosseland bekrefte oppdagelsen og både han og Hassel fant at novaen var blitt lyssterkere, den var steget fra 5. til 4. størrelse.
Onsdag morgen kl. 1/2 5 observerte undertegnede novaen. Den var da omtrent like klar som dagen før. Novaen var lett synlig for det blotte øye og lyste med et gult farveskjær, noe som er typisk for novaer på dette stadiet. Jeg så den også torsdag morgen og den var da litt svakere. Farven var gulorange.
Det er en fantastisk bedrift av Hassel å finne en så svak stjerne og kunne si at denne er ny. Bare et meget inngående kjennskap til stjernenes innbyrdes stilling gjør det mulig å utpeke nye stjerner på denne måten. Legg merke til at novaen blusset opp inne i Melkeveien og her står det aldeles tett med stjerner.
I synsfeltet til en prismekikkert vil man ofte ha flere hundre stjerner og det skal da virkelig noe til å peke ut en av disse som ny og ukjent. Jeg tar ikke for hårdt i når jeg sier at det er ikke så mange her i verden som sitter inne med en så grundig og detaljert kjennskap til stjernekonstellasjoner som Hassel.
Det er bare en iherdig og skarp person som gjennom årrekker av observasjoner med det blotte øye og kikkert, kan prestere noe liknende som Hassel. Hvis det var noen nordmann som skulle gjøre oppdagelse på himmelen, så måtte det være ham. Han er nemlig også tidligere kjent som en dyktig observatør. Allerede i 1920 oppdaget han en nova i Svanen og så i april 1939 oppdaget han en fin komet som Hassel fikk sitt navn knyttet til.
Etter krigen, jeg tror det var i 1946, fant han nok en ny komet som dog viste seg å være oppdaget litt før av en annen astronom. Og så endelig oppdaget han sin annen nova nå sist mandag.
De to første oppdagelsene ble gjort mens han bodde i Hokksund; de to siste i Oslo, hvor han nå er bosatt. Han er ansatt ved Meteorologisk Institutt.
Hassel har igjen vist at til tross for den store tekniske utviklingen innen astronomien, ikke minst når det gjelder fotografisk overvåking av stjernehimmelen, at den iherdige observatøren bakom okularet ikke lar seg så lett slå ut av det moderne og fine. Ennå blir en ganske stor prosent av de nye kometene og novaene oppdaget av amatører eller astronomer som observerer visuelt.
Vi vil få gratulere Hassel med den nye oppdagelsen hans og håpe den vil virke inspirerende i hans kommende arbeid som sikkert vil gi nye, fine resultater.