Handlingslammet tolketjeneste i Hordaland?
Paddy Ladd (England)
kommer til Bergen 21-22 mars 2003 for å forelese på et seminar for Universitetet i Bergen
og i Bergen Døveforening. Den 29. november 2002 sendte vi (dvs. bestillingen kom fra Østlandet)
en bestilling til tolketjenesten
der det ble spurt om det fantes tolker som kunne tolke direkte fra British Sign Language
(BSL) til norsk tale, og så fra norsk tale til norsk tegnspråk (NTS). Alternativt
bestilte vi tolker fra BSL-engelsk, så fra engelsk tale til NTS. Etter mye frem og
tilbake, fikk vi nesten tre måneder senere (21. februar 2003) vite at ingen tolker
var å oppdrive. Noen få dager tidligere hadde vi fått beskjed om at tolketjenesten
ikke dekket tolker fra BSL-engelsk, og at vi måtte bekoste tolking fra BSL-engelsk selv.
Om formiddagen den 21. februar sa tolketjenesten i Hordaland at det er «definitivt ingen
som kan ta dette. De som behersker dette har ikke anledning til å stille; ellers mangler
svært mange kompetanse og sier nei av den grunn.» De opplyste også om at de i et siste
forsøk hadde kontaktet de tolkene de kjenner til ellers i landet, og alle tolketjenestene
i Norge fikk henvendelsen og skulle kontakte sine tolker med forspørsel om å tolke på
seminaret.
Som med-arrangører var det på dette tidspunkt uutholdelig å ikke kunne si med sikkerhet
«vi har tolk», spesielt siden Paddy Ladds flybiletter fra England måtte bekreftes og
betales. Etter tre måneders venting på tolketjenesten, med null resultat, tok vi selv
affære, selv om det ”egentlig” er tolketjenesten som har ansvaret for dette. Fredag 21.
februar kl. 11.31, tok vi selv initiativet for å kontakte tolker direkte. Det ble NAPP
kl. 12.06, bare 35 minutter senere. Igjen, 56 minutter senere fikk vi NAPP nummer to!
Tolker fra Sør-Trøndelag stiller opp!
Hva betyr det nå, for døve brukeres tillit til tolketjenesten i Hordaland? Det er ikke
noe nytt for Bergen Døvesenter. Døvesenteret har opplevd å bestille tolk til foredrag
i god tid i forveien. Det dukket ikke opp noen tolk da hørende foredragsholder kom, og
Tolketjenesten hadde ikke gitt tilbakemelding.
Men DENNE saken, besøk av en døv foreleser helt fra England! Tre måneders søking etter
tolk, uten resultat! En flau sak for Bergens vedkommende? Landets nest største by, med
flush av døvetolker, og likevel ingen som vil eller tør?
Er systemet så dårlig? Er det slik at forespørselen bare ligger åpent i påvente av at
noen tilbyr seg å tolke? Setter ikke tolketjenesten sin ære på å gjøre konkrete tiltak
i stedenfor å vente på «livstegn» fra noen villige tolker? At de ikke får respons, kan
vel ikke bety at «ingen vil tolke»? Er døvetolker i Bergen redde for å tolke for grupper?
Er man her vestpå så beryktet på å gjøre det vanskelig for brukerne?
Rune
Tolketjenesten i Hordaland svarer / kommenterer