Velg bakgrunnsfarge:
Med lov skal landet bygges...
Forhistorien
Norges døveforbund har allerede et utkast til tegnspråklov som venter på at den skal bli utarbeidet og utdypet. Som sekretær i AKTA (Aksjonskomiteen for tegnspråkarbeid 1986-1990) var jeg med på å utarbeide et utkast til tegnspråklov, som NDF videresendte til myndighetene.
Det var et nyttig arbeid for det kom tett inn på synet på døves kultur, språk og historie. Fra en ensidig fokusering på døve som funksjonshemmede til å betrakte dem også som medlemmer av språklig minoritet.
Ved utformingen av lovutkastet har AKTA nyttet seg av utkastet til samisk språklov. Lovutkastet var delt i 4 kapitler med 20 paragarafer med innledende kommentarer.
Statusheving
Hva betyr konkret at tegnspråket blir lovfestet? I vårt utkast hevdet vi at det betød statusheving - norsk tegnspråk blir likeverdig med norsk talespråk. AKTAs lovutkast konsentrerer seg derfor om visse minimumskrav til å gjelde alle døve i Norge, og vi ville ha en offentlig utredning om døves kultur, historie og språk på linje med det samene fikk.
Minoritetsspråk
Selv om vi sammenligner døve som språklig minoritet med andre språklige minoriteter, så er det fortsatt forskjell: Tegnspråkene er i en helt annen språklig kanal eller modalitet, nemlig den gestuell-visuelle, derimot er talespråkene i den vokal-auditive modalitet. Det betyr at det ikke bare er snakk om to ulike språk, men også to ulike språklige modaliteter. Av den grunn fant vi det riktig å nevne i lovutkastet norsk og i det hele understreke tospråklighet, fordi døve som språklig minoritet igjen er annerledes sosio-lingvistisk sett enn andre språklige minoriteter: De aller fleste døve har hørende foreldre og vil eventuelt få hørende barn, i 90 - 95 % av tilfellene.
Lov for alle tegnbrukere
Samisk språklov har ført til at fem kommuner i Finmark samt i Nord-Troms er blitt tospråklige: norsk og samisk. Kan vi kreve det samme for tegnspråk? Men hvor er Døvebygda? Språkloven kan ikke knyttes til geografiske områder, men til personer og institusjoner.
Siden sist har vi fått Opplæringsloven av 1998 som ivaretar grunnskoleelevers rett til undervisning i og på tegnspråk - men hva med voksne døve? Derfor må vi har språklov.
Hittil har f.eks. tolketjeneste vært regulert i forskrifter. Foreldrepakken på 40 uker med opplæring i kommunikasjon med døve barn, og en rekke andre forskrifter som gjelder døves rettigheter må knyttes til en prinsipiell lov.
Enhver døv skal ha rett til å bruke tegnspråk i kontakt med offentlige organer, og dette skjer ved bruk av tolketjeneste.Tegnspråkbrukere skal ha rett til å bruke sitt eget språk for å ivareta sine egne interesser, rettigheter og plikter overfor domstoler, politimyndighet, i høyere utdanningssammenheng, som meddommere eller jurymedlemmer og som pasienter ved helseinstitusjoner. Det forutsettes at tolk settes inn. De har likeledes rett til individuell religiøs betjening på tegnspråk om det er i kirker eller moskeer. Derfor må vi ha språklov.
Hvem har rett til tegnspråk?
I lovutkastets $ 8 presiserte vi i AKTA hva som er vesentlig for å bli regnet som tegnbruker:
- om tegnbrukeren har hørseltap og er følgelig kulturell døv,
- hvor omfattende må hørseltapet være - fra 70 dB eller fra 55 dB,
- om tegnbrukeren har tegnspråk som morsmål, sitt første språk og/eller sitt primære språk.
I utkastet til samisk språklov fant vi en prinsipiell påstand: Same er også den som føler seg som same. Med kulturelt døve menes i denne sammenheng enhver hørselshemmet som regner seg som tegnbruker! Altså:
- og den hørselshemmede som regner seg som tegnbruker
Men vi har i kommentarene om språkloven drøftet om språkloven også skulle gjelde hørende barn av døve foreldre - har de krav på å få plass i en tospråklig døveskole?
Konsekvenser
Frimerker og pass kan ha påskrift Norge/Noreg, men språkloven krever ikke at alle frimerker og pass må ha tegnet NORGE på. Dersom alle minoritetsspråk i Norge skulle bli lovfestet, ble det liten plass igjen på frimerket eller passet med alle varianter av Norge påskrevet.
I tegnspråkloven må det lovfestes at alle ansatte (tegnbrukere og ikke-tegnbrukere) på statlige og kommunale skoler og institusjoner for døve har krav på permisjon med lønn for gjennom utdanning å skaffe seg den kompetanse i tegnspråk som stillingen krever.
Ved tilsetting i organer som er pålagt å følge reglene i språk, har tegnbrukere fortrinnsrett dersom de ellers fyller vilkårene for tilsetting. Tegnspråkkompetanse må gi utslag.
Men et språk må pleies og røktes, derfor må det opprettes et tegnspråkråd som tar seg av de oppgaver og interesser for å bevare språket.
Språkloven skal sikre alle kulturelt døve rett til opplæring, efterutdanning og informasjon på norsk tegnspråk. Vi må ha språklov!
Odd-Inge Schröder, i Døves Tidsskrift, 12/2001 (29. juni)
Norges døveforbund har allerede et utkast til tegnspråklov som venter på at den skal bli utarbeidet og utdypet. Som sekretær i AKTA (Aksjonskomiteen for tegnspråkarbeid 1986-1990) var jeg med på å utarbeide et utkast til tegnspråklov, som NDF videresendte til myndighetene.
Det var et nyttig arbeid for det kom tett inn på synet på døves kultur, språk og historie. Fra en ensidig fokusering på døve som funksjonshemmede til å betrakte dem også som medlemmer av språklig minoritet.
Ved utformingen av lovutkastet har AKTA nyttet seg av utkastet til samisk språklov. Lovutkastet var delt i 4 kapitler med 20 paragarafer med innledende kommentarer.
Statusheving
Minoritetsspråk
Lov for alle tegnbrukere
Hvem har rett til tegnspråk?
Konsekvenser
Odd-Inge Schröder, i Døves Tidsskrift, 12/2001 (29. juni)
Hva betyr konkret at tegnspråket blir lovfestet? I vårt utkast hevdet vi at det betød statusheving - norsk tegnspråk blir likeverdig med norsk talespråk. AKTAs lovutkast konsentrerer seg derfor om visse minimumskrav til å gjelde alle døve i Norge, og vi ville ha en offentlig utredning om døves kultur, historie og språk på linje med det samene fikk.
Selv om vi sammenligner døve som språklig minoritet med andre språklige minoriteter, så er det fortsatt forskjell: Tegnspråkene er i en helt annen språklig kanal eller modalitet, nemlig den gestuell-visuelle, derimot er talespråkene i den vokal-auditive modalitet. Det betyr at det ikke bare er snakk om to ulike språk, men også to ulike språklige modaliteter. Av den grunn fant vi det riktig å nevne i lovutkastet norsk og i det hele understreke tospråklighet, fordi døve som språklig minoritet igjen er annerledes sosio-lingvistisk sett enn andre språklige minoriteter: De aller fleste døve har hørende foreldre og vil eventuelt få hørende barn, i 90 - 95 % av tilfellene.
Samisk språklov har ført til at fem kommuner i Finmark samt i Nord-Troms er blitt tospråklige: norsk og samisk. Kan vi kreve det samme for tegnspråk? Men hvor er Døvebygda? Språkloven kan ikke knyttes til geografiske områder, men til personer og institusjoner.
Siden sist har vi fått Opplæringsloven av 1998 som ivaretar grunnskoleelevers rett til undervisning i og på tegnspråk - men hva med voksne døve? Derfor må vi har språklov.
Hittil har f.eks. tolketjeneste vært regulert i forskrifter. Foreldrepakken på 40 uker med opplæring i kommunikasjon med døve barn, og en rekke andre forskrifter som gjelder døves rettigheter må knyttes til en prinsipiell lov.
Enhver døv skal ha rett til å bruke tegnspråk i kontakt med offentlige organer, og dette skjer ved bruk av tolketjeneste.Tegnspråkbrukere skal ha rett til å bruke sitt eget språk for å ivareta sine egne interesser, rettigheter og plikter overfor domstoler, politimyndighet, i høyere utdanningssammenheng, som meddommere eller jurymedlemmer og som pasienter ved helseinstitusjoner. Det forutsettes at tolk settes inn. De har likeledes rett til individuell religiøs betjening på tegnspråk om det er i kirker eller moskeer. Derfor må vi ha språklov.
I lovutkastets $ 8 presiserte vi i AKTA hva som er vesentlig for å bli regnet som tegnbruker:
I utkastet til samisk språklov fant vi en prinsipiell påstand: Same er også den som føler seg som same. Med kulturelt døve menes i denne sammenheng enhver hørselshemmet som regner seg som tegnbruker! Altså:
Men vi har i kommentarene om språkloven drøftet om språkloven også skulle gjelde hørende barn av døve foreldre - har de krav på å få plass i en tospråklig døveskole?
Frimerker og pass kan ha påskrift Norge/Noreg, men språkloven krever ikke at alle frimerker og pass må ha tegnet NORGE på. Dersom alle minoritetsspråk i Norge skulle bli lovfestet, ble det liten plass igjen på frimerket eller passet med alle varianter av Norge påskrevet.
I tegnspråkloven må det lovfestes at alle ansatte (tegnbrukere og ikke-tegnbrukere) på statlige og kommunale skoler og institusjoner for døve har krav på permisjon med lønn for gjennom utdanning å skaffe seg den kompetanse i tegnspråk som stillingen krever.
Ved tilsetting i organer som er pålagt å følge reglene i språk, har tegnbrukere fortrinnsrett dersom de ellers fyller vilkårene for tilsetting. Tegnspråkkompetanse må gi utslag.
Men et språk må pleies og røktes, derfor må det opprettes et tegnspråkråd som tar seg av de oppgaver og interesser for å bevare språket.
Språkloven skal sikre alle kulturelt døve rett til opplæring, efterutdanning og informasjon på norsk tegnspråk. Vi må ha språklov!