Velg bakgrunnsfarge:
Døves Tidsskrift r. 21, 18. desember 2001:
Tegnspråk som 2. språk i skolen
Det er ikke ofte jeg engasjerer meg i ting jeg som regel ikke kan gjøre noe med likevel, men noen ting engasjerer og irriterer meg så mye at jeg må få sagt det jeg mener. Kanskje er det noen som kan ta dette til ettertanke og faktisk få gjort noe med denne saken.
Det er det evige spørsmålet (og krangelen) om språk i skolene i Norge.
Slik det er nå har «alle» elever valget mellom norsk og bokmål som hoved- og annetspråk.
Jeg selv valgte bokmål som første språk og nynorsk som annet, da det var vanlig på min skole.
Jeg selv er fra Troms fylke og snakker nordnorsk, så nynorsk er mer nærliggende min egen dialekt enn det bokmål er. Til tross for dette valgte jeg bokmål.
Grunnen til dette er ikke at jeg ikke liker nynorsk, tvert imot, jeg fikk bedre karakter i nynorsk enn bokmål; og synes nynorsk er et interessant og pent språk.
Men, jeg har alltid vært av den oppfatning at nynorsk som «tvunget» språk i skolen er feil, av flere grunner.
De som er for nynorsk i skolen sier at det er viktig å holde på og bevare vårt andre skriftspråk, noe jeg også er enig i, men det kan gjøres på andre måter enn i dag.
Andre argumenter for, er at de som snakker nynorsk må få skrive på «sitt» språk, da det er mest naturlig for dem. Ja vel, da vil jeg skrive på nordnorsk, for det gjør jeg nemlig når jeg skriver til andre nordlendinger og det er mest naturlig for meg.
Men siden jeg ikke får skrive nordnorsk på skolen, så skriver jeg bokmål. Da må de som snakker nynorsk også klare å skrive bokmål som jeg (dialekten vår er jo veldig lik).
Så jeg skriver på 3 forskjellige måter, slik som alle andre som ikke snakker nynorsk eller bokmål gjør. Folk fra Oslo snakker heller ikke bokmål (det er i Finnmark de snakker nærmest bokmål), og det blir det samme for dem.
Nynorsk som skriftspråk bør være valgfag, og i tillegg bør man ha noen timer på skolen hvor man lærer litt grammatikk og historie, på lik linje med gammelnorsk og norrønt i dag.
Elevene som ikke har nynorsk som første språk hater som regel nynorsk, og jeg kjenner ingen som bruker dette skriftspråket frivillig etter endt skolegang. Gammelnorsk og norrønt derimot liker elevene fordi det ikke er påtvunget og faktisk morsomt å lære om. Det var sjelden det var så mye latter i timene som da vi hadde om disse skriftspråkene.
Det blir populært, det kan man bare se på gammelengelsk. Hvor mange filmer har ikke titler på gammelengelsk, og den populære filmen Romeo & Julie er kun med slike replikker.
Timene som går bort til nynorsk kunne vært brukt til undervisning i tegnspråk. Jeg har snakket med mange elever, og INGEN er imot å lære tegnspråk. Det ser elevene vits i å lære, og det å kunne dette språket er jo morsomt i seg selv. Elevene liker timer som er litt annerledes enn andre.
Jeg ser for meg klassen sitte og øve med forskjellige tegn og etter hvert utforme setninger ved bruk av disse tegnene. Jeg husker at jeg og en venninne lærte oss litt tegnspråk, og på den måten snakket vi sammen i timene uten å forstyrre de andre. Læreren merket det jo, men ingen som satt og jobbet ble forstyrret av dette.
Vi lærte tegnene fort, og fant fort opp egne tegn i mangel på opplæring av de virkelige tegnene. Det var da jeg fant ut at dette måtte jo inn i skolen!!!
På videregående snakket jeg med min norsklærer (som for øvrig er en kjent norsk dikter, som skriver på nynorsk) om tankene mine, og han var enig med meg. Kjempeidé, sa han, bare synd det vanskelig lar seg gjøre. Men det MÅ jo la seg gjøre, folk går jo på månen!
Hvis tegnspråk blir annetspråk i skolen, så vil det forenkle livet til døve betraktelig.
Det vil ikke lengre være noen problem å spørre om hjelp i butikker og andre steder hvor døvetolk kan være nødvendig. Forskjellen mellom å være døv og hørende vil bli mindre, og døve vil få bedre tilbud med tanke på jobb og lignende.
Jeg som elsker musikk, kan ikke forestille meg hvordan det vil være å ikke høre, men musikk "hører" de på sin måte (gjennom bass og rytmer), det er andre ting som er viktigere for døve å være inkludert i. Jeg tror vi som hører ikke kan tenke oss alle situasjoner hvor vi bruker lyd som hjelpemiddel. Hadde jeg vært døv i en dag, så tror jeg at jeg hadde blitt både overkjørt av bil og blitt ganske frustrert over ting jeg ikke kan gjøre på grunn av at andre ikke forstår språket mitt.
Så bytt ut nynorsk med tegnspråk. De som ønsker nynorsk kan få beholde det som førstespråk (velger da bort bokmål), og da beholder vi begge skriftspråkene og føyer til ett til!
Jeg skjønner egentlig ikke at det er noe å vurdere en gang.
CATHRINE MATHIASSEN
Tegnspråk som 2. språk i skolen
CATHRINE MATHIASSENDet er ikke ofte jeg engasjerer meg i ting jeg som regel ikke kan gjøre noe med likevel, men noen ting engasjerer og irriterer meg så mye at jeg må få sagt det jeg mener. Kanskje er det noen som kan ta dette til ettertanke og faktisk få gjort noe med denne saken.
Det er det evige spørsmålet (og krangelen) om språk i skolene i Norge.
Slik det er nå har «alle» elever valget mellom norsk og bokmål som hoved- og annetspråk.
Jeg selv valgte bokmål som første språk og nynorsk som annet, da det var vanlig på min skole.
Jeg selv er fra Troms fylke og snakker nordnorsk, så nynorsk er mer nærliggende min egen dialekt enn det bokmål er. Til tross for dette valgte jeg bokmål.
Grunnen til dette er ikke at jeg ikke liker nynorsk, tvert imot, jeg fikk bedre karakter i nynorsk enn bokmål; og synes nynorsk er et interessant og pent språk.
Men, jeg har alltid vært av den oppfatning at nynorsk som «tvunget» språk i skolen er feil, av flere grunner.
De som er for nynorsk i skolen sier at det er viktig å holde på og bevare vårt andre skriftspråk, noe jeg også er enig i, men det kan gjøres på andre måter enn i dag.
Andre argumenter for, er at de som snakker nynorsk må få skrive på «sitt» språk, da det er mest naturlig for dem. Ja vel, da vil jeg skrive på nordnorsk, for det gjør jeg nemlig når jeg skriver til andre nordlendinger og det er mest naturlig for meg.
Men siden jeg ikke får skrive nordnorsk på skolen, så skriver jeg bokmål. Da må de som snakker nynorsk også klare å skrive bokmål som jeg (dialekten vår er jo veldig lik).
Så jeg skriver på 3 forskjellige måter, slik som alle andre som ikke snakker nynorsk eller bokmål gjør. Folk fra Oslo snakker heller ikke bokmål (det er i Finnmark de snakker nærmest bokmål), og det blir det samme for dem.
Nynorsk som skriftspråk bør være valgfag, og i tillegg bør man ha noen timer på skolen hvor man lærer litt grammatikk og historie, på lik linje med gammelnorsk og norrønt i dag.
Elevene som ikke har nynorsk som første språk hater som regel nynorsk, og jeg kjenner ingen som bruker dette skriftspråket frivillig etter endt skolegang. Gammelnorsk og norrønt derimot liker elevene fordi det ikke er påtvunget og faktisk morsomt å lære om. Det var sjelden det var så mye latter i timene som da vi hadde om disse skriftspråkene.
Det blir populært, det kan man bare se på gammelengelsk. Hvor mange filmer har ikke titler på gammelengelsk, og den populære filmen Romeo & Julie er kun med slike replikker.
Timene som går bort til nynorsk kunne vært brukt til undervisning i tegnspråk. Jeg har snakket med mange elever, og INGEN er imot å lære tegnspråk. Det ser elevene vits i å lære, og det å kunne dette språket er jo morsomt i seg selv. Elevene liker timer som er litt annerledes enn andre.
Jeg ser for meg klassen sitte og øve med forskjellige tegn og etter hvert utforme setninger ved bruk av disse tegnene. Jeg husker at jeg og en venninne lærte oss litt tegnspråk, og på den måten snakket vi sammen i timene uten å forstyrre de andre. Læreren merket det jo, men ingen som satt og jobbet ble forstyrret av dette.
Vi lærte tegnene fort, og fant fort opp egne tegn i mangel på opplæring av de virkelige tegnene. Det var da jeg fant ut at dette måtte jo inn i skolen!!!
På videregående snakket jeg med min norsklærer (som for øvrig er en kjent norsk dikter, som skriver på nynorsk) om tankene mine, og han var enig med meg. Kjempeidé, sa han, bare synd det vanskelig lar seg gjøre. Men det MÅ jo la seg gjøre, folk går jo på månen!
Hvis tegnspråk blir annetspråk i skolen, så vil det forenkle livet til døve betraktelig.
Det vil ikke lengre være noen problem å spørre om hjelp i butikker og andre steder hvor døvetolk kan være nødvendig. Forskjellen mellom å være døv og hørende vil bli mindre, og døve vil få bedre tilbud med tanke på jobb og lignende.
Jeg som elsker musikk, kan ikke forestille meg hvordan det vil være å ikke høre, men musikk "hører" de på sin måte (gjennom bass og rytmer), det er andre ting som er viktigere for døve å være inkludert i. Jeg tror vi som hører ikke kan tenke oss alle situasjoner hvor vi bruker lyd som hjelpemiddel. Hadde jeg vært døv i en dag, så tror jeg at jeg hadde blitt både overkjørt av bil og blitt ganske frustrert over ting jeg ikke kan gjøre på grunn av at andre ikke forstår språket mitt.
Så bytt ut nynorsk med tegnspråk. De som ønsker nynorsk kan få beholde det som førstespråk (velger da bort bokmål), og da beholder vi begge skriftspråkene og føyer til ett til!
Jeg skjønner egentlig ikke at det er noe å vurdere en gang.