08.02.2003:

Fra Øyvind Madsen (10)

Hei idrettsvenner!

Her kommer mine kommentarer og tanker om døveidrettens fremtid:

Hvis vi satser på at døveidretten gjennom døveidrettskomiteen under NFI skal bli mer synlig og selvstendig, så er det lurt å sette fokus på at effektene er der slik at døveidretten kan bli akseptert som inkluderende idrettsliv i de hørende klubber.

Hvis vi får de nødvendige “styringsverktøyene” for å kunne lykkes i å gjøre en god jobb og tar et større ansvar, så skal NFI unngå å blande seg inn i våres beslutningssaker. Jeg viser til CISS’ krav om selvstendig styreorgan.

Dersom døveidrettskomiteen tar initiativ fremover og ser sin aktivitet i sammenheng med helheten, så må vi tenke på eventuell økonomisk konflikt mellom NFI og døveidrettskomiteen. Se på vår idealisme i forbindelse med overgangen fra NDI til NFI, hadde vi økonomiske tanker som kunne bli mye bedre enn NDI hadde klart. Dette ble en slik resultat at det ble motsatt av det vi hadde håpet på. Derfor har jeg ingen tro på dette.

Hvis døveidretten blir mer prioritert i hele NFI og norsk idrett for øvrig, så vil det inkluderende idrettsliv for døve bli bedre. Vi må kvitte oss med begrepet integrasjon, siden vi ikke er eksludert fra døvemiljøet. Vi er fremdeles aktive i døvemiljøet, bl.a. Deaflympics og Europamesterskaper. Der er vi transkulturelle, der hvor døve fra ulike land i verden møtes et sted.

Jeg er i tvil på om døveidrettskomiteen og døveidretten vil gå mot bedre økonomiske tider, siden NFI selv sliter med økonomien og har vansker med å skaffe seg finansieringskilder og –former. Jeg er redd for at jeg ikke har god tro på at NFI klarer å oppfylle våre økonomiske krav i fremtiden. Det er mulig at NFI er den eneste vi må kaste oss inn i, for hvis vi går ut av NFI, hvilken vei skal vi ta? Dette blir vanskelig.

Det ser ille ut når NFI i dag ikke har økonomi nok til å kunne ansette en egen konsulent på døveidrettsområdet. Hvorfor har de andre ulike funksjonshemmedes grupper egne konsulenter som kan utvikle deres idrettsområder? Hvis de har egne konsulenter, så må vi også ha egen konsulent som kan arbeide for å utvikle døveidretten. Uten konsulent, kommer vi ikke langt. Dette er et bevis på at NFI ønsker å beholde døveidretten under NFI. Spørsmålet er da om vi fortsatt vil være saueflokk som følger gjetere som tror de vet best? Derfor er vi a vhengige av en god leder i døveidrettskomiteen som blir automatisk valgt inn i NFI-styre. Denne lederen må ha en viss innflytelse for at vi skal klare oss. Her er jeg i tvil, fordi i den siste tiden har representantene for døveidretten vært passive. Fordi NFI-styret ikke har sett de døve representantene som! viktige personer, etter mitt inntrykk.

Den beste løsningen for alle parter er å tenke realistisk med tanke på døveidrettens fremtid som skal organiseres, om vi døveidrettsvenner ønsker det, innenfor Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund - på lik linje med øvrige aktiviteter og områder i NFI og med de rettigheter og plikter dette medfører. Det er også viktig å vise tilliten til de døve representantene, og de har gode erfaringer å lytte med. Ikke ha døve ører til de døve. Samt må NFI og døveidrettskomiteen respektere CISS’ retningslinjer og krav.

Med beste sportslig hilsen Øyvind Madsen.

NB! Denne kommentaren blir sendt til NFI's generalsekretær Hilde Oftedal