05.12.2002:
Fra Edvard Rundhaug (3)
Kjære Øyvind Madsen og andre spekulerte idrettsvenner.
Det forbauser meg litt på kritikken fra Øyvind Madsen, men samtidig forstår jeg hans frustrasjon over norsk døveidrett som har stagnert i en god stund. Jeg er også blant de som er fortvilet over den negative utviklingen. Men vi må huske på at vi har døveidrettslagene som er vårt viktigste bindeledd til å komme med synspunkter overfor NFI. Døve idrettsfolk fra de fleste døveidrettslagene i Norge var jo med i et seminar i august. Henviser til uttalelsen fra Knut Bj. Kjøde der jeg siterer igjen med hans punkter:
1) Løsning i forhold til CISS skal ha høyeste prioritet
2) Utrede selvstyremodell for døveidretten
3) Døveidretten bør få eget organisasjonsnavn og status som særutvalg i NFI/NIF, med direkte tilknytning til CISS
4) Særutvalget for døveidrett bør ha en koordinerende rolle innen norsk idrett, i forhold til døve/tegnspråk osv.
5) Ansette egen koordinator for døveidretten
6) Opprette utvalg/kontaktledd for døveidrett innen særforbundene
Det er disse punktene døve idrettslagene har kommet frem til og blitt enige om der hvor Bjørn (naturlig valgt som styremedlem) og Knut (valgt av døves idrettslagene på seminaret) skal jobbe videre med. Jeg skjønner ikke helt hvorfor bl.a. Øyvind kritiserer og ikke selv har kommet med forslag til sitt idrettslag før dette seminaret (trodde han hadde fulgt med siden han er så interessert i saken). Idrettslagene er grasroten vi er mest avhengige av for at prosessen skal gå riktig. Dessverre tror jeg det er noe der som er sviktet. Spørsmålene han stiller opp er akkurat blant de punktene ovenfor som arbeidsgruppen skal jobbe med for å få avklaring før Idrettstinget.
Det er lett å bli etterklokskap nå og komme med kritikken. Døveidrettslagene stemte jo for integreringen den gangen NDI ble smeltet inn i en felles organisasjon NFI. Det er jo bare beklagelig, og det får vi alle bære for. Nå må alle være med i prosessen og komme med gode løsningsforslag - bruk gjerne idrettslagene. Eventuelt via denne debatten.
Som sagt har vi gitt tillit til de to døve representantene i arbeidsgruppen som har fått en utfordring til å løse/finne en "ny" vei i norsk døveidrett. Det er bare å følge med videre. Jeg håper også at ulike konkrete og relevante informasjoner vil komme i Døves Tidsskrift ganske fortløpende (husk, Helge Herland - følg med).
Tvi-tvi - ønsker all lykke til de to representantene med denne utfordringen med støtte fra døve idrettsfolk! Får vi til de løsningene på de punktene vi ønsker, har jeg tro på en bedre idrettsvei for døve i Norge. Hvis ikke, får vi heller komme tilbake med en annen løsning. Da utfordrer jeg Øyvind ta med sitt ildsjel i idrettslaget sitt (smil). Vi trenger alle ressurssterke idrettsfolk til å støtte veien videre (idrettslagene trenger de også).
Sportslig hilsen fra
Edvard Rundhaug
Fra Edvard Rundhaug (3)
Kjære Øyvind Madsen og andre spekulerte idrettsvenner.
Det forbauser meg litt på kritikken fra Øyvind Madsen, men samtidig forstår jeg hans frustrasjon over norsk døveidrett som har stagnert i en god stund. Jeg er også blant de som er fortvilet over den negative utviklingen. Men vi må huske på at vi har døveidrettslagene som er vårt viktigste bindeledd til å komme med synspunkter overfor NFI. Døve idrettsfolk fra de fleste døveidrettslagene i Norge var jo med i et seminar i august. Henviser til uttalelsen fra Knut Bj. Kjøde der jeg siterer igjen med hans punkter:
1) Løsning i forhold til CISS skal ha høyeste prioritet
2) Utrede selvstyremodell for døveidretten
3) Døveidretten bør få eget organisasjonsnavn og status som særutvalg i NFI/NIF, med direkte tilknytning til CISS
4) Særutvalget for døveidrett bør ha en koordinerende rolle innen norsk idrett, i forhold til døve/tegnspråk osv.
5) Ansette egen koordinator for døveidretten
6) Opprette utvalg/kontaktledd for døveidrett innen særforbundene
Det er disse punktene døve idrettslagene har kommet frem til og blitt enige om der hvor Bjørn (naturlig valgt som styremedlem) og Knut (valgt av døves idrettslagene på seminaret) skal jobbe videre med. Jeg skjønner ikke helt hvorfor bl.a. Øyvind kritiserer og ikke selv har kommet med forslag til sitt idrettslag før dette seminaret (trodde han hadde fulgt med siden han er så interessert i saken). Idrettslagene er grasroten vi er mest avhengige av for at prosessen skal gå riktig. Dessverre tror jeg det er noe der som er sviktet. Spørsmålene han stiller opp er akkurat blant de punktene ovenfor som arbeidsgruppen skal jobbe med for å få avklaring før Idrettstinget.
Det er lett å bli etterklokskap nå og komme med kritikken. Døveidrettslagene stemte jo for integreringen den gangen NDI ble smeltet inn i en felles organisasjon NFI. Det er jo bare beklagelig, og det får vi alle bære for. Nå må alle være med i prosessen og komme med gode løsningsforslag - bruk gjerne idrettslagene. Eventuelt via denne debatten.
Som sagt har vi gitt tillit til de to døve representantene i arbeidsgruppen som har fått en utfordring til å løse/finne en "ny" vei i norsk døveidrett. Det er bare å følge med videre. Jeg håper også at ulike konkrete og relevante informasjoner vil komme i Døves Tidsskrift ganske fortløpende (husk, Helge Herland - følg med).
Tvi-tvi - ønsker all lykke til de to representantene med denne utfordringen med støtte fra døve idrettsfolk! Får vi til de løsningene på de punktene vi ønsker, har jeg tro på en bedre idrettsvei for døve i Norge. Hvis ikke, får vi heller komme tilbake med en annen løsning. Da utfordrer jeg Øyvind ta med sitt ildsjel i idrettslaget sitt (smil). Vi trenger alle ressurssterke idrettsfolk til å støtte veien videre (idrettslagene trenger de også).
Sportslig hilsen fra
Edvard Rundhaug