NOD.htm



	NØD-telefon for døve offisielt åpnet 10. desember 1999! Hørende kan ringe 110, 112 og 113 Døve kan ringe 1412 Norges Døveforbund gratulerte 149-sentralen under åpningen av nødtelefon for døve i Mosjøen, og sa blant annet: - «Med "Et tilgjengelig samfunn" som vårt motto, er vi glad for å kunne si at dette er ett av punktene vi har fulgt med på, som endelig kan krysses av som fullført, og i drift! Og viktig i denne sammenheng er at de som skal betjene nødsamtaler, er bevisst på at innringeren er døv, slik at de i samtaler med nødinstanser hele tiden understreker dette. Og for oss døve gir denne nødtelefonen en viktig følelse av trygghet, - at vi kan ringe nødhjelp direkte uten å måtte gå gjennom et kø-system.» Lederen for 149-sentralen i Mosjøen, Rita Granmo (t.v.), sammen med ordfører i Vefsn kommune, Britt Jonassen, klar til å åpne nødtelefonen. Samme dag som Nobels fredspris ble utdelt i Oslo 10. desember 1999, ble en milepæl nådd for teksttelefonbrukere. Klokken 10.00 den dagen ble egen nødtelefon for døve offisielt åpnet i Mosjøen av Britt Jonassen, ordfører i Vefsn kommune. Ute var det klar himmel, 12 minusgrader og den rene julestemning i den vakre, fredelige byen. Avdelingsleder på 149-sentralen i Mosjøen, Rita Granmo, innbød først deltakerne til en liten omvisning, med nestleder Ellen Haugberg. Alle måtte undertegne taushetsløftet før man fikk lov til å gå inn i formidlingslokalene. Man kunne kanskje komme i skade for å se formidlingssamtaler (det var det nok ingen som gjorde, heldigvis). En journalist fra Helgeland Arbeiderblad protesterte på å undertegne taushetsløftet, for det har han som journalist aldri vært nødt til å gjøre. Han fikk valget: Enten forbli i gangen, eller undertegne og bli med inn. Det ble til at han undertegnet. Også fotografen gjorde det samme, og han fikk streng beskjed om ikke å fotografere noen PC-skjerm der formidlingssamtaler pågikk. (Brukere av formidlingstjenesten kan derfor være trygge på at 149 er nøye med taushetsplikten. Journalist eller ikke journalist, ingen behandles forskjellig.) De som var tilstede på den offisielle åpningen av nødtelefon 1412, foruten 149-representantene Rita Granmo og Ellen Haugberg, var følgende: Britt Jonassen, ordfører i Vefsn kommune Knut Sollid, informasjonssjef Telenor Konsernkommunikasjon Nord Terje Dahle, driftssjef for Telenor Media AS avdeling i Sortland Bjarne Knutsen, lokalforeningen for Hørselshemmedes Landsforbund Heidi Sætern, ungdomskonsulent, Hørselshemmedes Landsforbund Turid Mjønes, leder i Døves Fylkeslag, Nordland, med tolk Rune Anda, Norges Døveforbund og Døves Tidsskrift, med tolk Journalist og fotograf fra Helgeland Arbeiderblad. Svein-Egil Ruud, produktsjef Telenor Nett AS, Oslo rakk ikke åpningen (reiste med feil fly, til Mo i Rana), men nådde å spise lunsj sammen med oss på fru Haugans hotell kl. 12. Glimt fra en del av lokalene ved 149-sentralen i Mosjøen. Ringen markerer hvor nødtelefonen er. Viktig! 149 Noen har misforstått, og tror at 149 er byttet ut med 1412, men det er feil! Du skal fremdeles bruke 149 til vanlige samtaler, akkurat som før. 1412 brukes kun når det er alvorlig krise (når man skal ringe til brann, politi eller ambulanse).



	Rita Granmo, leder i 149-avdelingen Mosjøen. Ikke prøv å ringe 1412 bare for å se om det virker! DT spør avdelingsleder Rita Granmo hva som vil skje hvis noen prøver å ringe 1412 og plutselig legger på når de ser at det blir kontakt. - Vi håper ikke at slike ting skjer. Alle som ringer 1412 må taes alvorlig. Vi må alltid gå ut fra at noe alvorlig kan ha skjedd. Uansett må vi kontakte nødsentralen på hjemstedet til den som ringer. Da vil vedkommende oppleve å se sykebil, brannbil eller politibil dukke opp hjemme hos seg. Har man tullet med 1412, kan det bli en politisak. For ordens skyld, Døves Tidsskrift har testet virkningen av 1412 før den offisielle åpningen, og kan konstatere at forbindelsen ble hurtig opprettet. 149-Mosjøen, en pådriver Etter det DT har bragt i erfaring, var det 149-sentralen i Mosjøen som presset på for å få en nødtelefon for døve hurtigst mulig på plass, før år 2000. Telenor sentralt tenkte å få det på plass i løpet av år 2000. DT opplevde en fin holdning hos 149-formidlere, med understrekning av at «vi vil gjøre alt for at brukerne skal være fornøyde». - Har dere opplevd at døve klager på 149? - Ja, det har vært noen få klager, men vi tar klagene alvorlig. Klager som gir konkrete forandringer hos oss, er med på å bedre kvaliteten, sier Rita Granmo. - Skriftspråket hos mange døve er kanskje vanskelig for formidlere å forstå. Hva gjør dere? - Vi formidler til hørende nøyaktig slik som vi leser på skjermen. - Har dere fått noen innføring i døves situasjon, døves kultur, døves historie og annet? - Bare litt, men det vil være kjempefint om dere kunne sende noen til 149-sentralene for å forelese om de nevnte temaene. Vi vil også være veldig interessert i å ha et møte eller seminar sammen med brukerne, for å lytte til deres erfaringer med 149, både fordeler og ulemper. Vi ønsker stadig å gjøre vårt arbeid bedre for brukerne, slutter Rita Granmo, som benytter anledningen til å ønske leserne en riktig god jul og et godt nytt år.



	Slik ser det ut på skjermen ved 1412-nødtelefonen. Når det ringer, dukker det røde feltet opp midt på skjermen. 1412-formidleren klikker så på det røde feltet for å få kontakt. Veien fram til målet For flere år siden (92-93) ble det startet et arbeid med å se på hvilke muligheter døve hadde og skulle ha i fremtiden, når det gjaldt muligheten til å melde nød. Det arbeidet varte og rakk uten at det kom noe ut av dette. Det ble diskutert muligheten for å plassere teksttelefon hos nød-etatene (cirka 150 steder). Det ble også diskutert å legge dette til en nødsentral, men ikke hvor. Det ble også diskutert hvilke nummer som skulle brukes som nødnummer for døve. Man tenkte på 139 eller 141. I 1996 ble det arrangert møte mellom Samferdselsdepartementet, Post og teletilsynet, Nødetaten, Telenor Media og Telenor Privat. Det ble på det møtet bestemt at 141 skulle benyttes, og at tjenesten skulle legges til det samme personalet som har 149. Telenor testet flere 3-sifrete nummer. Til slutt foreslo Telenor at en burde bruke et 4-sifret nummer i stedet, da dette hadde tilfredsstillende lite feilanrop. Telenor foreslo at det skulle benyttes 3 forskjellige nummer, slik som resten av brukerne benytter (1410, 1412 og 1413), dette fordi da kunne opprinnel-sesmarkeringen bli sendt direkte til den nødetaten (stedet) som skulle ha nødoppkallet. Dette ble avvist, og det ble bestemt at bare 1412 skulle benyttes. Kilde: Svein-Egil Ruud, produktsjef Telenor Nett AS.



	Terje Dahle, driftssjef for Telenor Media AS avdeling i Sortland. Telenors driftsansvarlig, Terje Dahle: 1412-systemet er det beste av dette slaget i verden 1412 (nød) * Fra år 2000 vil 1412 stå oppført som nødtelefon for teksttelefonbrukere i alle landets telefonkatalog, sammen med de velkjente 110, 112 og 113. * Det er avsatt 2,5 stilling til nød-telefonen (dette er i tillegg til 149-stillingene), og det skal alltid være minst to på vakt døgnet rundt i Mosjøen. Nødtelefonen er infiltrert i 149-bemanningen, og denne samkjøringen mellom 149 og 1412 vil ikke merkes for brukerne ved at tilbudet blir dårligere. 149/1412 er på vakt også julaften og nyttårsaften, kort sagt, alle dager, hele året. * Nødnummer 1412 går direkte til en «Nød-PC» ved 149-sentralen i Mosjøen. Den har en egen ringetone, og likeså skal en bærbar vibrator varsle vakten. * 149-sentralen i Mosjøen har 26 ansatte, og alle skal få/har fått opplæring i betjening av nødtelefonen. * Alle nød-instanser har fått informasjon om 1412, og de har fått forklaring på hvordan de skal forholde seg dersom de får telefon fra en 1412-formidler. * Når nød-telefonen får kontakt med den som ringer, dukker det automatisk opp viktige opplysninger på skjermen: 1) Nummeret det ringer fra (også de som har hemmelig telefonnummer), 2) navn og adresse på den som nummeret tilhører, 3) direkte telefonnummer til nærmeste nød-instanser (brann, politi og ambulanse) til den som ringer. Gjelder det brann, vil 1412-formidler trykke på en knapp på skjermen som så kobler telefon direkte til nødsentral for brann på hjemstedet til den som ringer. * Hvis det skulle oppstå to nød-samtaler samtidig, vil det andre nød-oppkall automatisk bli overført til nabo-PC hos 149-sentralen, som utfører de samme alarmberedskap som 1412. 149 (vanlig) * 149 fortsetter som før, men skal ikke lenger være et sted man ringer til i forbindelse med nødhjelp. Man kan derimot, hvis man har en samtale som haster (ikke nød), og det er kø hos 149, bestille en samtale, og føye til: HASTER. Man vil for eksempel kanskje ha en telefonsamtale, og må skynde seg for å nå en buss. Her er det viktig å passe på at man ikke ringer 1412 i slike forbindelser. * Det formidles over 350.000 samtaler i året. Av disse har det vært ca. 20 alvorlige nød-samtaler. * For å bli tatt opp som formidler, må de klare over 250 «skrivemaskin-anslag» i minuttet. (Mange formidlere greier over 400 anslag.) * 149-sentralene har nå gått over til et helt nytt system, både med hensyn til teksttelefonprogram, kø-system og loggføring. * Kø-systemet fungerer slik at linjen inn til 149 automatisk skal finne fram til den formidler som er ledig, enten man er i Mosjøen, Engerdal eller Leirvik. * Dersom alle formidlere er opptatt, blir man satt inn i køen. Den formidleren som først er ferdig med en samtale, klikker på en kø-knapp på skjermen og kaller opp den som står øverst i køen. * Man antar at det er ca 4.000 teksttelefonbrukere i Norge. * 149 er åpent døgnet rundt. Om natten er det Mosjøen som har vakt.

Les ellers denne

Av Rune Anda, Døves Tidsskrift 23/99, 17. des. 1999