Fredrik G. Balchen

Født 06.04.1815 - død 24.04.1899

INSTITUTT-BESTYRER F. G. BALCHEN

I forbindelse med den tegnspråkets ordbok som no for første gang offentliggjøres i ”Tegn og Tale”, blir det fortalt at det er instituttbestyrer Balchen som har innført dette tegnsystem, og at det er av tysk opprinnelse. Da Balchen også ellers var en foregangsmann, og er blitt en av stormennene i den norske døveskoles historie, går jeg ut fra at noen korte opplysninger om hans liv og virke vil interessere leserne av T. og T.

Fredrik Glad Balchen ble født i Bergen den 6. april 1815 og døde den 24. april 1899, 84 år gammel. Da han var 4 år gammel mistet han sin mor, og 12 år gammel mistet han også sin far, kapellan ved domkirken Johan Peter Balchen. F. G. Balchen vokste opp under trange kår. Han slet seg fram til eksamen artium i 1836. Som student begynte han en privatskole i Oslo. Denne gikk seinere inn i Nissens skole, og Balchen ble da lærer ved denne. Det sies om Balchen at han var som skapt for lærergjerningen, grei, tålmodig og snill.

Den eldste døveskole i vårt land er den i Trondheim fra 1825. Her ble undervist med fingeralfabet og de døves tegnspråk. Da det ble spørsmål om å gå over til talemetoden, bevilget stortinget i 1845 500 spd. for å forberede opprettelsen av en taleskole i Oslo. Dette beløp ble tilstått Balchen. Han oppholdt seg først noen måneder i Trondheim, hvor han satte seg inn i tegnmetoden. Etterpå reiste han til Tyskland og studerte talemetoden ved forskjellige skoler, spesielt ved skolen i Weissenfels, hvor den i fagkretser berømte Hill var leder.

Da han kom heim igjen, åpnet han sin egen taleskole for døve i professor Heibergs hjørnegård i Karl Johans gate, der hvor Grand hotell ligger no. Den hadde først bare 2 elever, men etter hvert som det viste seg hvilken resultatre han kunde nå fram til med sin undervisningsmetode, ble søkningen til skolen sterkere, og den måtte flere ganger utvide.

Da det imidlertid var vansker med eksternering av elevene, ble skolen omgjort til internat og flyttet utenfor byen til Schäfteløkken. På en spasertur fra Kristiania opp etter Frognervegen kom en forbi blindeinstituttet og et stykke lengre oppe til døveinstituttet, litt nedenfor der hvor vi i dag har Frogner plass. Skolen lå vakkert til. En kunde se den på lang lei, en høy, gul trebygning med flere småhus omkring. Det var 4 bygninger som hørte skolen til, den største hade soveværelser for elevene, sykeværelser og leilighet for bestyreren. Klasseværelsene lå i et langt enetasjes bjelkehus. I 1879-80 hadde skolen 125 elever.

Skolen holdt til på Schafteløkken til 1891, da Balchen, 76 år gammel, sluttet sin gjerning. En av hans flinkeste elever, Lars Havstad, har uttalt om ham:

”Institutt-bestyrer Balchen har et langt og virksomt liv bak seg, hvorav 44 år har vært vidd de døves undervisning. Hva han har utrettet, vil stedse bli erindret, når døveundervisningens historie skal skrives. Ham skyldes det mer enn noen annen at Norge no står blant de mest framskredne land på dette område, og at jordbunnen er forberedt for en rik framtidig virksomhet. - Balchen inntar sin plass i rekken av de menn som skal hedres av samtidige og minnes av etterslekten.”

I 1873 ble Balchen utnevnt til ridder av St. Olav for fortjenstfullt virke i døves undervisning, og Balchens gate (fra Gimlevegen) har fått sitt navn etter ham.

Ved H. Kluge.