Giv mig en blomst, mens jeg lever,
Giv mig et smil, mens jeg lever,
Elsk mig, imedens jeg lever,
Græd ikke over min kiste,
Så stakket er livet hernede,
Ingeborg Næstved
ble født i København 25. mai 1887. Hun mistet hørselen i 10 års alderen som følge av meningitt (hjernehinnebetennelse), ble opptatt som elev ved døveskolen i Fredericia året etter, og kom derfra i 1899 til døveskolen i Nyborg, hvor hun undervistes i fire år. Etter sin konfirmasjon i 1903 utdannet hun seg i kontorveien, arbeidet så noen år på kontor i København, inntil hun fra 1. januar 1910 ble fast knyttet til døveskolen i Fredericia som kontorassistent.
Frk. Næstved begynte allerede så smått å dikte i skolen. Best kjent er hennes dikt «Gi meg en blomst mens jeg lever» blitt. Dette ble første gang offentliggjort i det danske ukeblad «Hjemmet», og derfra banet det seg vei ikke bare til vide kretser i Danmark, men også i utlandet. Allerede i 1924 hadde ikke mindre enn 3 komponister skrevet musikk til dette dikt.
Da frk. Næstved i 1924 deltok i den 3. nordiske døvekongress i Trondheim, ble hun betatt av den norske natur, og etter hjemkomsten skrev hun dikt om Norge.
og øjet kan frydes derved!
Mit øje ej skuer de blomster
I lægger på kisten ned.
kom mod mig forstående mild!
Når først man har lagt mig i graven,
så trænger jeg ikke dertil.
og hjertet om kærlighed ber.
Har døden først lukket mit øje,
behøves det ikke mer!
de tårer ej bringer mig fred.
I måtte langt hellere sparet
mig mangen en tåre jeg græt!
åh, hvorfor forstår vi dog ej
af smil og af lys at sprede
et væld på hinandens vej.