.

.

ARAUCARIA ARAUCANA

Nå: Bilder av 25 trær

1) Treet er en av to "apenes skrekk"-trær som befinner seg på Meyers eiendom på Åstveit i Åsane nord for Bergen. Rasmus Meyers legat eier ca. 700 mål av den opprinnelige gården. Dette er regulert tilfriluftsforemål.

2) Dette treet står ca 10 meter fra tre nr. 1 (forrige bilde).

3) Et lite tre, trolig havnet frøet dit fra trær 1-2 over, av vinden ca et hundre meter bortover mot "Hundremetersskogen".

4) Ungdomstre? Ca hundre meter videre fra bilde nummer 3.

5) Treet i Welhavensgate på Møhlenpris i Bergen. Huset var Bergen Døveforenings hus fra 1974 til 1985, inkl. "apetreet".

6) Kalvedalsveien i Bergen.

7) Kalfarveien i Bergen

8) Skansemyrsveien, ikke langt fra Fløybanens mellomstasjon "Skansemyren".

9) Gamle Kalvedalsveien - vi pleier å gå trappene ned eller opp den veien mellom hjemmet vårt og Bergen Døvesenter

10) Dette treet er nevnt som Norges høyeste, målt 22 meter i 1999.

11) Kalfarlien 5. I 2012 var Bergen kommune på befaring der. I oktober 2012 skrev byantikvar Johanne Gillow følgende til Bergen kommune: "Med bakgrunn i redegjørelsen over vil Byantikvaren sterkt fraråde omsøkte nybygg. Tiltaket innebærer en sterk svekkelse av et verneverdig kulturmiljø med høy arkitektonisk kvalitet, samt rasering av et historisk hageanlegg utformet av Ingolf Eide. Helheten i strøket bør bevares, og hagene bevares som beplantet område."

12) Nordre Skansemyren. Treet sees lett fra vognene som kjører opp/ned til/fra Fløyen.

13) Årstadveien.

14) Titlestad nær Fana kirke.

15) Leaparken på Kronstad. Tipset oss av Veronica Voldsund Troland 05-04-2018.

16) Skjong på Valderøy, nord for Ålesund.

17-18) Haukelandsveien i Bergen (like ved Haukeland sykehus). Der, ved veien, står statuen av Torlalf Sandvik, grunnleggeren av Vanføreorganisasjonen i Norge.

.

19) Ibsens gate / Gimleveien (like ved Haukeland sykehus).

20) Bellevuebakken 10 (like ved Bellevue restaurant).

21) Valderøy, nord for Ålesund.

22) Valderøy, nord for Ålesund.

23) Valderøy, nord for Ålesund.

24-25) Ole Irgens vei ved Skansemyren.

.

Tallene viser hvor bildene av "Apenes skrekk" ble tatt. Bilde nr. 10, 14 og 16 er utenfor kartet.

.

Bladene er for skarpe og spisse for apene, ikke sant? Bergen Døvesenters redaktør av medlemsbladet Budstikken hadde intervju med Poul Søndergaard i 1977, om "apetreet" som sto på døveforenings eiendom. Han fortalte at det bare var en dårlig oversettelse fra det engelske språket at det ble kalt "Apenes skrekk". Han sa at det var under et middagsselskap i England i 1834 at en sa: "This will be a puzzle for monkeys", hvilket betyr at apene ville undra dette treet. I Danmark kalte man det "Apetreet".

Treets virkelige navn er: ARAUCARIA ARAUCANA.

INFO FRA ARBORETET PÅ MINDE VED BERGEN:
----------------------------------------

Apeskrekk (Araucaria araucana)

I villastrøk vestpå kan en støte på et merkverdig eviggrønt bartre med brede, stive og knivskarpe blad. Det er et av verdens mest berømte levende fossiler: apeskrekk.

Publisert: 22.11.2010 (Sist oppdatert: 10.11.2017)

Norsk navn: Apeskrekk, kranstre, kransgran, skjellgran.

Vitenskapelig navn: Araucaria araucana (Molina) K. Koch.

Naturlig utbredelse: fra 600 til 1800 m o. h. i Andesfjellene og Nahuélbuta (kystfjellene) mellom 37º og 40ºS i Chile og Argentina.

Apeskrekk er oftest enten hunnlig eller hannlig, men blomstrer først ved 40 – 50 års alder. Hannblomster utvikles fra juni ett år før pollenspredning, mens hunnkongler dannes i februar-mars og er klar for pollinering allerede i juni samme år. Treet trives utmerket i et kystklima (H2-3) og blomstrer hvert år fra Stavanger til Kristiansund. Frø settes årvisst og frøene spirer godt. Planter fra frø samlet av norske trær er minst like livskraftige som fra artens naturlige områder.

Apeskrekk hører til en familie som var vidt utbredt i Juratiden for 199 – 150 mill. år siden. Treet heter pehuén hos de innfødte folkene Pehuénche eller Araucanos. De spiser frøene, som smaker litt som poteter, rå, ristet og kokt, eller malt til mel. Apeskrekkskogenes eksistens er truet og gamle trær er blitt sjeldne pga brann. Hogst er nå forbudt der den vokser vilt, og arten er ikke tillatt i internasjonal handel (CITES) og den regnes blant verdens truede arter (IUCN).

Apeskrekk ble i 1795 innført til Europa av Archibald Menzies. Han fikk med seg frø under et selskap hos guvenøren i Chile i 1793 og sådde dem om bord i ”Discoverer”, som brakte planter til London. Mengder av frø ble så importert i 1840-årene, og arten ble snart populær som ”The Monkey Puzzle Tree”.

I Norge treffes større eksemplarer langs kysten fra Kristiansand til Smøla. De fleste finnes i Bergen, der de første ble plantet her i 1870-årene, og ble veldig populære mellom 1900 og 1920. Det største treet i landet ble plantet på Lunde prestegård i Balestrand i 1873, og sist det ble målt (juni 1999) var høyden 22m og stammediameteren 94cm.

Ingen steder i verden finnes arten lenger nord enn hos oss, og vi oppfordrer til å sette av plass, slik at det kan sikres frø for framtiden. Apeskrekk kan skaffes av enkelte planteskoler på Vestlandet.