Nå: Bilder av 76 trær
Kart over funn av Apeskrekk:
Les ellers denne:
1) Treet er en av to "apenes skrekk"-trær som befinner seg på Meyers
eiendom på Åstveit i Åsane nord for Bergen.
Rasmus Meyers legat eier ca. 700 mål av den opprinnelige gården.
Dette er regulert tilfriluftsforemål. Dette treet er 21 meter høyt (målt 26.05.2018).
2) Dette treet står ca 10 meter fra tre nr. 1 (forrige bilde). .
3) Et lite tre, ca hundre meter fra bilde nr 1 og 2, bortover mot "Hundremetersskogen". .
4) Ungdomstre? Ca hundre meter videre fra bilde nummer 3. .
5) Treet i Welhavensgate på Møhlenpris i Bergen. Huset var Bergen Døveforenings hus
fra 1974 til 1985, inkl. "apetreet". .
6) Kalvedalsveien 43 i Bergen. .
7) Kalfarveien 60 i Bergen. .
8) Hunntre- Skansemyrsveien, ikke langt fra Fløybanens mellomstasjon "Skansemyren". .
9) Gamle Kalvedalsveien - vi pleier å gå trappene ned eller opp den veien
mellom hjemmet vårt og Bergen Døvesenter .
10) Dette treet er nevnt som Norges høyeste, målt 22 meter i 1999. .
11) Kalfarlien 5. .
12) Nordre Skansemyren. Treet sees lett fra vognene som kjører opp/ned til/fra Fløyen. .
13) Årstadveien. .
14) Titlestad nær Fana kirke. .
15) Leaparken på Kronstad. Tipset oss av Veronica Voldsund Troland 05-04-2018. .
16) Skjong på Valderøy, nord for Ålesund. .
17-18) Haukelandsveien i Bergen (like ved Haukeland sykehus). Der, ved veien, står statuen av Torlalf Sandvik, grunnleggeren av Vanføreorganisasjonen i Norge. .
19) Ibsens gate / Gimleveien (like ved Haukeland sykehus). .
20) Bellevuebakken 10 (like ved Bellevue restaurant). .
21) Valderøy, nord for Ålesund. .
22) Valderøy, nord for Ålesund. .
23) Valderøy, nord for Ålesund. .
24-25) Ole Irgens vei ved Skansemyren. .
26) Kalvedalsveien 49, Bergen. .
27) Nattlandsveien 161, Bergen. .
28) Nær Fana kirke, etter rundkjøring på vei mot Krokeide. .
29) Austevoll, litt nord for Husavik. .
30) Austevoll, Vik. .
31) Hunntre. Austevoll, Hanemyr ved Kolbeinsvik .
32) Austevoll, litt nord for Storebø, ved krysset mot Austevollshella. .
33) Kalfarveien 51 i Bergen. .
34) Austevollshella på Austevoll. .
35) Manger, nord for Bergen. .
36) Stokkedalen på Bønes (Bergen). .
37) Fjellsdalen på Bønes (Bergen). .
38-39) Åstveitveien ved Bergen Golfklubb (Bergen). .
40) Jamnevegen 3, Vaksdal. .
41-62) Hele 21 "Apeskrekk" samlet på ett sted på Arboretet i Milde,
ca 25 km sør for Bergen. .
62) Matre, nord for Bergen. .
63) Ytre Rabben, Austevoll. .
64) Åråsvågen, Austrheim. .
65) Holmly på Bryggja i Sogn og Fjordane. .
66) Eidsvåg ved Bergen. .
67) Solholmen utenfor Bergen. .
68) Øyjordet, nord i Sandviken, Bergen. .
69) Meyermarken, Sandviken, Bergen, 19. des. 2020. Foto: Rune
.
Bladene er for skarpe og spisse for apene, ikke sant?
Treets virkelige navn er: ARAUCARIA ARAUCANA.
INFO FRA ARBORETET PÅ MINDE VED BERGEN:
Apeskrekk (Araucaria araucana)
I villastrøk vestpå kan en støte på et merkverdig eviggrønt bartre med brede, stive og knivskarpe blad. Det er et av verdens mest berømte levende fossiler: apeskrekk.
Publisert: 22.11.2010 (Sist oppdatert: 10.11.2017)
Norsk navn: Apeskrekk, kranstre, kransgran, skjellgran.
Vitenskapelig navn: Araucaria araucana (Molina) K. Koch.
Naturlig utbredelse: fra 600 til 1800 m o. h. i Andesfjellene og Nahuélbuta (kystfjellene) mellom 37º og 40ºS i Chile og Argentina.
Apeskrekk er oftest enten hunnlig eller hannlig, men blomstrer først ved 40 – 50 års alder. Hannblomster utvikles fra juni ett år før pollenspredning, mens hunnkongler dannes i februar-mars og er klar for pollinering allerede i juni samme år. Treet trives utmerket i et kystklima (H2-3) og blomstrer hvert år fra Stavanger til Kristiansund. Frø settes årvisst og frøene spirer godt. Planter fra frø samlet av norske trær er minst like livskraftige som fra artens naturlige områder.
Apeskrekk hører til en familie som var vidt utbredt i Juratiden for 199 – 150 mill. år siden. Treet heter pehuén hos de innfødte folkene Pehuénche eller Araucanos. De spiser frøene, som smaker litt som poteter, rå, ristet og kokt, eller malt til mel. Apeskrekkskogenes eksistens er truet og gamle trær er blitt sjeldne pga brann. Hogst er nå forbudt der den vokser vilt, og arten er ikke tillatt i internasjonal handel (CITES) og den regnes blant verdens truede arter (IUCN).
Apeskrekk ble i 1795 innført til Europa av Archibald Menzies. Han fikk med seg frø under et selskap hos guvenøren i Chile i 1793 og sådde dem om bord i ”Discoverer”, som brakte planter til London. Mengder av frø ble så importert i 1840-årene, og arten ble snart populær som ”The Monkey Puzzle Tree”.
I Norge treffes større eksemplarer langs kysten fra Kristiansand til Smøla. De fleste finnes i Bergen, der de første ble plantet her i 1870-årene, og ble veldig populære mellom 1900 og 1920. Det største treet i landet ble plantet på Lunde prestegård i Balestrand i 1873, og sist det ble målt (juni 1999) var høyden 22m og stammediameteren 94cm.
Ingen steder i verden finnes arten lenger nord enn hos oss, og vi oppfordrer til å sette av plass, slik at det kan sikres frø for framtiden. Apeskrekk kan skaffes av enkelte planteskoler på Vestlandet.
Bergen -
Møre og Romsdal -
Austevoll
Om Apeskrekk
-
Poul Sondergaard 2003 (10 sider)
I 2012 var Bergen kommune på befaring der. I oktober 2012 skrev
byantikvar Johanne Gillow følgende til Bergen kommune:
"Med bakgrunn i redegjørelsen over vil Byantikvaren sterkt fraråde
omsøkte nybygg. Tiltaket innebærer en sterk svekkelse av et verneverdig
kulturmiljø med høy arkitektonisk kvalitet, samt rasering av
et historisk hageanlegg utformet av Ingolf Eide.
Helheten i strøket bør bevares, og hagene bevares som beplantet område."
Smedholmen ble kjøpt av Anthony Mickael Gjessing i 1898. Apenes skrekk ble plantet av hans far, Mickalsen, som var seilskuteskipper. Han hentet konglen "arrocadia" sør i Chile.
.
.
.
.
.
.
.
.
Bergen Døvesenters redaktør av medlemsbladet Budstikken intervjuet en som hadde med Arboretet på Milde å gjøre,
Poul Søndergaard (han gikk bort i april 2018), i 1977, om "apetreet" som sto på døveforeningens eiendom. Han fortalte at
det bare var en dårlig oversettelse fra det engelske språket at det ble kalt "Apenes skrekk".
Han sa at det var under et middagsselskap i England i 1834 at en sa: "This will be
a puzzle for monkeys", hvilket betyr at apene ville undra dette treet. I Danmark
kalte man det "Apetreet".
----------------------------------------